Coppicing (på norsk: stubbeskuddsdrift eller lågskogbruk) er en tradisjonell skogbruksteknikk som har vært praktisert i Europa i minst 6000 år. Metoden innebærer at treet hogges ned nær bakken, hvorpå nye skudd vokser opp fra stubben (kalt stoll eller stubbe).
Hvordan det fungerer
1. Et ungt tre (eller en etablert stubbe) hugges ned til 10–30 cm over bakkenivå
2. Rotfestet, som allerede er velutviklet, driver nye skudd opp fra stubben
3. Skuddene vokser rett og raskt, og kan høstes etter 5–25 år avhengig av treslag og bruksområde
4. Prosessen gjentas - potensielt i hundrevis av år
Treslag egnet for coppicing
- Kastanje: Høstes etter 12–20 år for gjerdeproduksjon
- Hassel: Høstes etter 5–10 år for flettverk og staker
- Eik: Høstes etter 20–35 år for kraftigere konstruksjoner
- Pil (selje): Høstes etter 1–3 år for kurv- og flettarbeid
Bærekraft
Coppicing regnes som en av de mest bærekraftige formene for tømmer- og virkessproduksjon:
- Ingen nyplanting nødvendig - treet fornyer seg selv
- Karbonbinding - rotsystemet lagrer karbon kontinuerlig
- Biodiversitet - coppiceskogene skaper varierte habitat
- Ingen kjemikalier - naturlig prosess uten kunstig gjødsel eller sprøytemidler
Coppicing og gjerdeproduksjon
For kastanjegjerde brukes typisk stammer som er 12–18 år gamle. Disse kløves i halve eller kvarte seksjoner for å lage spiler. Diameteren og alderen på stammene bestemmer tykkelsen på spilene og dermed kvaliteten på gjerdet.
Coppicing i Norge
I Norge har stubbeskuddsdrift historisk vært brukt med hassel, or og bjørk. I dag importerer vi mesteparten av coppice-virket fra Frankrike og Storbritannia, der praksisen er mer utbredt og kommersialisert.